fredag, september 26, 2008

36 fuckings tusen

Heilt sant. Eg vann den høgaste summen. Eg e i lykkerus.

Radiobingo!! =D

I kveld skal eg spela radiobingo. Og stå igjen med 36 000 kr. Da e sant. Uansett om eg henge eit tal etter, so ska eg nok greia å vinna mykje peng. Vakkert, nydeleg og fantastisk. Solveig laga ein ny bingobong til meg i tilfelle den verkelege vart øydelagt. So no har eg to identiske bonga. Nesten då.
No medan eg skreiv detta, kom den mega irriterande psykologen min på besøk.
Og no gjere eg ikkje på noko. Eg vente på Daniel.
Men me snakkas!!

torsdag, september 25, 2008

Rosa hårklemmer og flotte teikingar

Trevor i Koneklubben.

Eg syntes han e utrulig nydelig, uansestt om han ser gal ut på da bildet. So har litt sånn badboy look, som eg absolutt ikkje kan motstå. Han e utrulig flink skuespelar og, faktisk. Viss du google han so ser du han med langt hår. Da va ikkje fullt so bra. Uansett, blikket hans e nok te å få meg te å sei at eg vil ha han med heim. På tirsdag. Går da fint elle?



Ja, tenk, tenk vist eg kjeme meg heim på tirsdag. Då blir da blogging from real life. Ikkje at detta e eit skikkelig liv, berre eit kjedelig liv. Men detta ska ikkje bli eit klageinnlegg.

H&M Høstkolleksjon.
Eg likte desse to. Eg har veldig lyst å pakka meg inn i denna kåpa når høstmørket senker seg. Noken so kjøpe ?




Eg e fortsatt in love with the bohemian look. Kinda. Eg like the fact at du ikkje trenge so utrulig med sminke. Og ein lett kjole e alltid fint. Med da retta tilbehøret. Og slenge du på deg eit par høge hæla so e du max klar for både kvardag og fest. Eg gler meg so utrulig til eg ska ut herifrå!




Men da e heilt greitt da. For når eg kjeme heim, so e da egentlig rett til den byen eg har vore innelåst i, i 2 mnd. Eg ska shoppa. Eller, ska eg te Oslo å shoppa? Berre for å reisa til Oslo? Da frista jo då, da gjere da. Eg unne meg sjølv da. Men da blir nok ingen tur med da fysta.

No ska eg.. ingenting, eg ska ikkje kle på meg, eg ska ikkje eta, eg ska kanskje sova, eg ska sjå på tv, eg ska eta snop og eg ska slappa av.

onsdag, september 24, 2008

Nei?

For å si det på den måten, hadde ikke klassen kommet på besøk i dag, hadde jeg nok gått amok iløpet av kort tid. Jeg greier snart ikke mer. Jeg blir psykisk syk. Det er tungt. Jeg går glipp av så altfor mye. Tror jeg selv da. Jeg hater dette. Jeg vil seriøst ikke mer. Sure, alt blir bedre når jeg kommer hjem, det tror jeg på. Selvsagt. Auch. I tillegg til at jeg blir et vrak av å ligge her, har jeg konstant smerter i tærne mine. Nevrologen visste ikke hva det var. Jeg lar det ligge, jeg gjør ingenting med det. Jeg forblir i smerte. Like greit. Tror jeg da. Smertene blir ikke svakere og svakere, men jeg blir vant med dem. De første ukene vrei jeg meg i smerte, fikk ikke sove om nettene, nå er det heldigvis bedre.
Nå har jeg ikke veneflon i armen heller. Google it. Jeg burde hatt det, om det hadde skjedd noe. Men sykepleieren tok den ut når jeg skulle dusje, og jeg har ikke fått ny. Jeg klager ikke. Den var vond, jeg var rød. Men nå føles det ut som om jeg har en død orm inni armen. Ekkelt? Ja.
Noe annet jeg irriterer meg oransje over, er boksen jeg har hengende rundt halsen. Den sjekker hjerterytmen min og holde kontroll på det. Det er flere ledninger uttav den som er festet på kroppen min. To på brystet og noen på hver side av magen. Det klør. OG, jeg får vondt i nakken. Noe så jævlig og. Hele tiden må jeg ha den på, unntatt når jeg skal dusje, ta mr, ultralyd eller noe annet sånt.
Jeg har mer, jeg har hodepine. Legen min hjemme sa at jeg har tensjonshodepine. Det vil si stresshodepine. Hva faen?! Jeg stresser ikke :) Ikke sånn egentlig. Ikke som jeg vet. Ikke sånn karrierekvinnestressing. Jeg tenkte, siden jeg nå har havnet på sykehus, så forsvinner hodepinen. Men nei, etter etter et par uker her, kom den tilbake. Hver dag, hver jævla dag. Jeg får paracet 3 ganger daglig. Jeg merker det på kroppen med en gang om jeg ikke får paracet. Jeg orker ingenting.

Men dette var litt av et klageinnlegg, på bokmål vel og merke. Drit i alle skriveleifene mine. Jeg elsker dem. Vi snakkes

alt eg seie e ikkje bullshit, berre nesten

eg elske maria

datahjerte

Klassen på besøk :o)

Jau, i dag har eg hatt klassen på besøk. Seksogførti stykker. Blei delt inn i grupper og slekt då. Da va utruleg godt å sjå dei igjen. Noken av dei. Eg e ganske, ganske sur for at Maria e sjuk i dag. Men ho e tilgitt iogmed at ho tok turen med Hilde på laurdag. Eg fekk litt arbeid te elevbedrifte, årboke so me ska laga! Eg ska skriva om 9.klasse! ;) Eg gler meg te å starta med da egentlig. Eg sko jo egentlig laga avis, men da blei ikkje noko av pga at eg havna her. Uansett..
Gutane va dei samme, og da va so godt å sjå dei igjen! Eg har savna Øystein, Mikkel og Sveini, tru da eller ei :p dagen e absolutt ikkje den samme uten dei.
Og Therese, som ikkje har besøkt meg før! Ho e fortsatt utrulig nydelig!
Eg har ikkje ord på kor mykje eg sakna å ve i klassen, me har eit uturleg samhald i klassen, og da e ganske fint. De va jo so heldige å fekk ein dag off vettu..:p
Hehehe, jau.. De fekk no sjå rommet mitt då.. vakra rommet mitt, som mammo rydda rett før de kom :p hohoho..
46 stk med lærara. Sjukepleiarane på avdelingen merka ikkje at de var so mange. De va lika stille som dei fekk beskjed om. Eg e stolt øve deko folkens.

Herregud so eg sakna deko.. Eg grue meg te neste år når me blir delte.. Flytte frå bygde og alt. Da blir ikkje moro. Håpa eg går i klasse med noken av de te neste år..
Men altso, tilbake til Maria, ho e liksom sjuk. Eg kan ikkje skjøna at ho ikkje tvang seg gjennom 3 tima buss for å møta meg. Ho skal gjera alt for å møta meg ho, ho elske meg ho. Uansett. Ho e fantastisk.
Eg har ingenting å sei no. Bortsett frå at Solveig e reist heim. Daniel kjeme i måro. Eg øveleve egentlig.

Mr´en so eg ska ta, so eigentleg var på tirsdag, e framskynda te mandag, mandag.. So da betyr eg kanskje for lov heim på tirsdag elle so.
Eg har ikkje litt truen på da. Eg e 100 % innstilt på å vera her i minst ein månad til. Ja, e triste greie, men .. Me satsa og håpa på at eg skal heim om unda ei veka. Hadde vore vilt. VILT.
Eg grue meg te mren, da suge max å liggja inni den maskino å helda pusten i x antall sekundar.

Forresten, eg fekk norsk bok i dag. JUHU. Utruleg morosamt. Eg diggar det. Eg elskar det. Fantastisk heila greio.

Detta vart eit utruleg kjedeleg innlegg. Men noko måtte eg seia. Og det var det.

tysdag, september 23, 2008

Endå noko tørre greie


No kjeme da endå eit interessant innlegg. Ikkje ta da ironisk, fø da va da. Eg sitte her med skullcandyane te systo på øyrene.
Fete greier, ikke sant? Eg lika de no vertfall, sjølv om ho har nett kjøpt de, so e ho fortsatt trufast til kossane sine. Eg veit ikkje kor mine e. Uansett, i kveld e da GREYS. Nok om da. Eg syntes ikkje da programmet e so heilt utruleg fantastisk. Home and away e bedre. Bedre guta der, og oftare i bar øvekropp. Uansett om Jesse ikkje e med i haa no, so hadde han ein utruleg smashing kropp. Vilt. I dag har eg gjort på ingenting. Eg var ein tur ned på narvesen og opp i kantino med Solveig. Ellers har eg vore på skulen, ete middag og sove. Eg sov ikkje godt. Men Maria sov no ikkje i da heila, so da e no grett. Eg fekk ikkje kvelds, lika greitt, ekje so stor fan av tørre skjeve me sylt på. Viss noken e flinke te å laga ny header te meg, so e da berre te å melda seg! Uansett folkens, om eg vil ha ny header eller ikkje, so ser detta ut te å bli nok ein depressiv dag. I går holdt eg jo på å klikka, va jo på randen te samanbrudd i går. Men i dag går da bedre, takk som spør :)
Eg sko jo egentlig ha posta outfits bilde her, men.. eg e på sjukehus. So da blir litt seigt.
Kanskje da blir bilde når eg e heima. Om ei stund. Par veke. Ei veka. Fem veke. Eg veit ikkje.
I måro! Kjeme heile 10ende klasse på besøk. Ja, vilt da egentlig. Da e utruleg ka sjukepleiarane her og på den avdelingen som eg var på fyst gjere for meg eigentleg. Eg har mekka meg opp med playstation å mangt eg. Men uansett. Eg grue meg utruleg te de kjeme, mange av de har eg ikkje snakka med på sikkert 4 mnd. Da e ei stund. Nesten eit halvt år. Nesten. Herregud eg har vore her ei stund. Tenk vist eg må ve her ein mnd til utan perm heim eller noko. 3 mnd innestengt på eit sjukehus e vilt. Heilt vilt.
Alle seie te meg at dei hadde aaldri greid å vore so lenge på sjukehus utan å få reisa heim ein tur. Ka faen sko de gjort då? Stukke av? Den tanken har slått meg. Da ska eg ærleg innrømma. Men eg har ikkje gjort da endå, so du kanskje veit. Eg e so sint på meg sjølv egentlig, føda eg lot detta skje. Eg veit at da e ingenting eg kunne gjort, men helvete. Eg føle eg har mista 2 jævla mnd av livet mitt. Da e suckings!! Og detta e i 10. og.. eg går glipp av elevbedrift og haustfest. Eg vert so forbanna. Ikkje at eg hadde plana om å ha ein stor rolle i Mamma Mia, men uansett. Eg ville no vera med. Eg hadde jævla fine plana om å laga avis eg, på elevbedrift. Eg gleda meg vilt te å skriva og mekka. No får eg greia meg med bloggen. Da går fint altso, da e fint å ha ein plass å skriva ting :p ska eg ærleg innrømma.
Eg vil heim :(:(
Men no e da greys fø alle penga. wow.
talast

Skal vi danse?


Tom Erik Nilsen. Dansepartneren til Lene Alexandra Øien. Han e berre utrulig bra.
Lene A. e egentlig blitt ganske fin ette ho fjerna puppa, eg lika og håret hennas for tide.
Eg e sjokka øve at eg i da heila seie detta.
Slenge med eit bilde av de begge to eg..

måndag, september 22, 2008

Ein grøn og ein blå

Eg dreiv å styrte å herja på i stad, sko finna kle so sko bli vaska. La de oppi posen. Så kom sjukepleiaren, sa eg måtte sortera. Eg og Solveig sorterte sokka og truse fø seg. So kom ho å henta dei. So greide ho å gløyma éin blå sokk og éin grøn sokk. Da e jo kjekt. Blir éin rein blå sokk og éin rein grøn sokk. Da e jo kjekt. Sio Solveig ikkje gidda å gje meg kamera, so blir da ikkje bilde. Kanskje ein annar gong.

Kyllingsuppe

Kyllingsuppe er ikkje yummy. Det er ikkje godt. Da smake.. eg kan ikkje setja ord på da. Men da e vertfall ikkje godt. Men eg eta da no eg. Eg har ikkje so masse annart å gjera på, ferdig på skulen for dagen e eg. Solveig kjem snart. Da regne. Eg har lyst å sova. No sa sjukepleiaren at eg sko samla samen alle kledna so sko vaskast. Eg må vel gjera da då.

Eg grue meg te eg ska heim. Te å sjå alle igjen, da hjelpe litt på at heile 10ende klasse kjem på besøk på onsdag, men uansett. Sjå alle igjen nesten kvar dag. Stå opp 7 kvar morgon. Gå til skulen, gå heim igjen. Kanskje eg får taxi viss eg ikkje greie å gå. Hoho. Eg grue meg te å måtta laga maten min sjølv. Men Victor kan sikkert gjera da vist han får cola. Eg grue meg. Da e rart å grua seg til noko som eigentleg du skal glede deg til. Eg skal jo heim. Ette 2 månadar. Kanskje 3. Eg veit ikkje. Om 2 veker skal eg ta nokon prøvar, mr og ultralyd å sånn. Vist dei prøvane ikkje er på mi side denne gongen vert eg utruleg sur, eg vert sint. Eg kjem te å grina. Noko so jævli. Eg har gleda meg lenge. I sommar so gleda eg meg max til hausten. No går eg glipp av den. Eg går glipp av den og skippar rett til vinteren. Eg har ikkje lyst på vinter i da heila. Eg har lyst på haust eg. Eg har lyst til seine ettermiddagar inne med kakao og kos. Klisje altting. Da veit eg. Men da e so utrulig kos.

Eg saknar å ha ein mann hjå meg. Sjølv om eg nett er kome ut av eit nesten 2 år langt forhold, saknar eg det å ha ein mann hjå meg. Ein mann. Får det til å virke som om eg er 28 år veit du. Eg saknar nærheit med andre ord.

Men eg likar ikkje å snakka om sånne personlige ting. Eg snakkar heller om kyllingsuppa mi. Som eg ikkje har ete opp, fordi den ikkje var god. Eg har ingenting å prate om, det er trist. Iogmed at det er mandag og det har skjedd utruleg mykje i helga. Eeenei. Her har da skjedd utruleg lite, pappen har budd her. Me spelte radiobingo på fredag. Men me vann ikkje.

EG SKAL SKRIVE MED STORE BOKSTAVAR EG NO. FORDI DET TYKKJER EG ER UTRULEG MOROSAMT. HAR DYKK LAGT MERKE TIL AT EG HAR BRUKT ORDET UTRULEG MYKJE? HAHA, DET BLEI RART. EG HAR BRUKT ORDET "UTRULEG" MYKJE. DET VART BRA. BETRE. BEST. EG E BEST. PS. SOLVEIG TRUR IKKJE PÅ AT SPANSK LÆRAREN MIN HEITE GLIDHJPATGGLABITIFHVISNG SKRAÅGENIIKRTTIFEKRAF. DA E NO SIKKERT LIKA GREIT FØ DA E IKKJE SANT.

Store bokstavar vart litt for stort for meg. Eg likar det litt smått eg. Eja.
Vi snakkes. 1881. Nei, da e ikkje nummeret mitt. Du e DOM viss du trudde da. DOM.
Men me snakkas ;)